Sot, svette og selvhøytidelighet: En kveld med svartmetall på sitt mest ufrivillig komiske
Sted: Rockefeller, Oslo
Band: Blodhevn
Sjanger: Norsk svartmetall, visstnok
Når man går på konsert med et band som heter Blodhevn, vet man at kvelden neppe vil by på noe særlig humor – med mindre man regner humor som noe ufrivillig. Det hele startet presis (dog 66 sekunder for sent, i følge vokalisten selv, som mumlet noe om «solens skyggepassasje») da en skikkelse i kutte, med to viltvoksende ravner på skuldrene, stavret ut på scenen og leste opp et dikt om trolldom og barkebrød.
Publikum, i hovedsak menn med kraftig neglelakk og kapper som luktet lærbalsam og askebeger, jublet.
Røyk, runer og rådvillhet
Sceneshowet var… ambisiøst. En rekke stearinlys var tent i ringformasjon, som visstnok skulle representere «de ni portaler til mørkets lys» (altså en slags goth-Telenor). Midt i tredje låt – Frost i Margens Glemsel – valgte trommisen å stanse brått, stille seg opp, og klippe av seg sitt eget hår med en rusten dolk. En i publikum besvimte. Det var uklarhet om det skyldtes intens innlevelse, eller dårlig ventilasjon.
Vokalen: En slags bestemor i brann
Vokalist Svartalv Grimfrost (tidligere kjent som Bjørn Erik fra Eidsvoll) leverte med det sedvanlige blandingsuttrykket av hes frosk og hissig trønder. Det var vanskelig å skille sangene fra hverandre, men samtlige inneholdt enten:
- En referanse til "blod under istidens skygge".
- Et rop om hevn mot de lærde i vest (antatt å være enten Bibelskolen i Grimstad eller Meteorologisk institutt).
- Et intenst blikk mot en geitehodeskalle som var boltet til mikrofonstativet.
Høydepunkt: Den symbolske forbrenningen av en Coop-pose
Mot slutten tok det hele en dreining mot det sakrale, da bassist Dødsras (tidligere kjent som Kent-Ronny) tente på en plastpose og messet «Alt er forurensning, alt er løgn, bare morken bark er ekte». Posebrenningen utløste brannalarmen, og konserten ble avsluttet av en mildt sagt forvirret vaktmester ved navn Svein, som ble møtt med piping, røyklukt og en mann i kjettinger som ropte «EVIG NATT!» mens han kastet syltet rødløk mot publikum.
Terningkast: 4 (for innsatsvilje, ikke musikalsk kvalitet)
La det være sagt: Blodhevn mener dette på full alvor. De mener det så hardt at det hele bikker over i det absurde. Dette er ikke en konsertanmeldelse, det er et antropologisk notat fra et parallelt univers der svartmetall er religion, selvironi er blasfemi, og røykmaskiner er selve porten til helvete. En opplevelse jeg sent vil glemme, mest fordi jakken min fortsatt lukter svovel og geit.
PS: Den ene ravnen fløy inn i lysriggen under fjerde låt. Den overlevde, men er visstnok «åndelig skadet».
