Grønn diesel, grå samvittighet: SLASKO i grønnvaskingsstorm

De hvite SLASKO-lastebilene har blitt et fast innslag i Oslos sentrumstrafikk. Dekorert med påstander som «Jeg kjører på norsk diesel!» og selskapets absurde leveringsløfte «Fra A til B via Z og omvei», dominerer de nå bybildet i så stor grad at enkelte kvartaler er blitt døpt om til SLASKO-slusa av frustrerte beboere.

Norsk diesel – fortsatt diesel

Miljøprofilen selskapet forsøker å male på sine fossildrevne kjøretøy har blitt gjenstand for latter og kritikk. Budskapet om «norsk diesel» fremstår for mange som en nasjonalistisk omskriving av en gammeldags realitet: dette er tungtransport som kjører på helt vanlig fossil energi – bare tappet på norske pumper.

– Norsk diesel er som norsk røykelaks: fortsatt ikke bra for helsa, sier en trafikant vi møtte ved Olaf Ryes plass.

Grønnvask i høytrykk

SLASKO selv hevder å være «en del av den grønne omstillingen» og viser til bruk av lavfriksjonsdekk og biodynamiske blinklys, men realiteten er at selskapet fortsatt ikke har én eneste elektrisk enhet i drift. I stedet har de satset på et økt antall dieseldrevne kjøretøy for å kunne tilby «levering på impuls».

Denne logistikken, omtalt internt som just-in-case-modellen, innebærer at flere biler ofte kjører samme rute i tilfelle én av dem må levere en mango-saus eller et stykke brød i siste liten.

Dill og dall, og eksos i tall

Selskapets slagord, «Vi forsyner Norge med dill og dall», er kanskje ment humoristisk, men flere stiller nå spørsmål ved hvorvidt det egentlig beskriver forretningsmodellen – som ifølge observasjoner baserer seg på å spre mest mulig dill, dall og diesel på kortest mulig tid.

Bymiljøetaten bekrefter at SLASKO-biler nå er ansvarlig for opptil 76 % av varetransportrelaterte klager i sentrum, særlig knyttet til støy og fremkommelighet. Flere av bilene skal ha stått i kø etter hverandre uten koordinasjon.

Klimafotavtrykk i størrelse 48

Selv etter massiv kritikk har SLASKO doblet sin flåte det siste året. Flere ansatte forteller om tomkjøring, overlapping av ruter og hastverksoppdrag som innebærer én bil – én pappeske. Blant bransjeeksperter beskrives modellen som logistisk anarki forkledd som patriotisme.

Byrådet i Oslo vurderer nå innstramminger i adgangen til å profilere fossildrift som miljøtiltak. En talsperson sier at «norsk diesel fortsatt er diesel – uansett hvor grønn fonten er».

Kommentar: Når grønn betyr grå

SLASKOs forsøk på å male sine fossile utslipp i grønt minner mest om et PR-stunt fra 2009, da en oljetank ble malt med blomster og erklært «miljøvennlig fordi den hadde vært der lenge». Å kjøre «på norsk diesel» er omtrent like relevant for klimaet som å røyke norsk tobakk for lungene.

Når folk spør hvorfor det er trafikkaos i sentrum, hvorfor det lukter bensinstasjon på Grünerløkka, og hvorfor det står en SLASKO-bil i hver eneste sidegate – har de egentlig allerede fått svaret.

Biltilsynet: – Dette er ikke logistikk, det er slalåm med papp

Også Biltilsynet har merket seg SLASKOs stadig økende tilstedeværelse i sentrumsgatene. Seniorrådgiver Tor-Gunnar Løkke, avbildet i tjenesteskjorte med mørke briller og et uttrykk som kunne stoppe et vogntog, sier det er på høy tid å stille spørsmål ved både miljøbudskapet og kjøremønsteret til selskapet.

– Vi har observert SLASKO-biler som kjører de samme gatene frem og tilbake opptil seks ganger på én formiddag, sier Løkke.
– Dette er ikke distribusjon. Dette er slalåm med papp og pålegg, og vi vurderer nå å innføre krav om samlasting og ruteplan for aktører som SLASKO.

Han understreker at det ikke finnes noen særskilt sertifisering for «norsk diesel» – og at slike merkelapper har mer til felles med markedsføring enn med teknisk godkjenning.

– Hvis du kjører på norsk diesel, men gjør det i unødvendig køkjøring med fem biler for å levere ett salathode, har du ikke et grønt fotavtrykk – du har et rullende miljøavvik.

Løkke avslutter med en liten oppfordring til selskapet:

– Når logoen din er en trist pappeske, er det kanskje på tide å tenke nytt.